AAA-Magasinet

    Nettmagasinet det lønner seg å lese.
     

    500.000 gjeldskrav satt på vent

    Sjefen for Norges største statlige innkrever mener at hverken norsk gjeldsordning eller gjeldsrådgivning fungerer. Flere problemer må løses før norske gjeldsofre får den hjelpen de har krav på etter lovverket. Kilde: Nettavisen.

    gjeldsordning-464-x-258

    Per Waage er sjef i Statens innkrevingssentral, Norges suverent største statlige innkrever.
    – Vi gjennomfører 200.000 utleggsforetninger og tvangsinnkrevinger årlig. Det samme gjør de alminnelige namsmenn. Likevel har Statens innkrevingssentral alene 500.000 krav på vent, sier Waage.

    Tåler ikke mer trekk

    De 500.000 kravene er i stor grad rettet mot personer som ikke tåler mer trekk enn de allerede har. Mange av disse menneskene har en økonomi og en gjeld som gjør at de trenger gjeldssanering for å komme ut sitt av uføre. Waage sier at en slik ettergivelse av gjeld skal skje gjennom gjeldsordningsloven, enten som en rettslig ordning via namsmannen eller som en utenrettslig ordning.

    Fungerer ikke

    – Tallene viser at gjeldsordningsopplegget ikke fungerer. Sett i forhold til det store antall personer med betalingsproblemer er antallet gjeldsordningssaker lite, sier Waage.
    Regelverket avskjærer mange mennesker som trenger gjeldsordning fra å få det.
    Waage mener problemet er at for få mennesker får tilstrekkelig hjelp av de kommunale gjeldsrådgiverne. Kommunene skal etter gjeldsordningsloven ha egne gjeldsrådgivere.

    Må få en gjeldsordning

    Waage mener at kommunale rådgivere i mye større grad må behandle saker slik at personer med gjeldsproblemer kan få en gjeldsordning. Et problem som tidligere er reist av gjeldsoffer Carina Wold.
    – Hovedproblemet i dag er at mange potensielle gjeldsordningssaker ikke kommer til behandling som konkrete saker, sier sjefen i Statens innkrevingssentral.

    Står klar til å hjelpe

    Alle har krav på rådgivning, men i mange kommuner er det lang ventetid, og kvaliteten på denne tjenesten er høyst variabel. – Hvem har det faglige ansvaret for de kommunale gjeldsrådgiverne? For å si det pent er dette svært uklart, sier Waage.

    Ansatt i kommunene – tilknyttet NAV

    Kommunale gjeldsrådgivere skal hjelpe personer med å få kontroll på økonomien og eventuelt hjelpe dem med å få rettslige eller utenomrettslige gjeldsordninger. Disse rådgiverne er ansatt i kommunene, men er tilknyttet NAV-kontorene.

    Manglende overordnet ansvar

    Waage mener at det manglende overordnede ansvaret har gjort at tjenesten er svært variabel i kommunene. En undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet i 2009 konkluderte med at den kommunale gjeldsrådgivningen var altfor dårlig. NAV opprettet etter dette lavterskeltilbudet 800 GJELD der man kan ringe og få råd.

    Gjeldsrådgivningen frikoblet

    – 800 GJELD er et opplegg der gjeldsrådgivningen er frikoblet fra all annen saksbehandling av gjeldsordningssakene. Hvem som besluttet at den tjenesten skulle opprettes vet ikke jeg, for det er jo kommunene som skal ta seg av dette etter gjeldsordningsloven, sier Waage.

    Det offentlige bryter loven

    Waage etterlyser også en bedre koordinering av tvangsinnkrevingen i Norge. I dag driver NAV Innkreving, landets kommunekasserere, namsmenn og Statens innkrevingssentral i for stor grad fra hver sin tue. Konsekvensen blir ofte at det offentlige i sum bryter loven ved å trekke langt over lovlig grense fra folks inntekt.

    Eget IT-system

    For flere år siden besluttet Stortinget at Statens innkrevingssentral skulle etablere et eget IT-system der alle tvangsforretninger ble registrert. Dette systemet kom i drift i 2009. Fremdeles er det bare namsmannen og innkrevingssentralen som er koblet opp til dette systemet. – Vi håper at landets kommunekasserere kan bli koblet opp i løpet av inneværende år. For NAV foreligger det ingen framdriftsplan, sier Waage.

    Ønsker register

    Waage mener også at man kan forebygge gjeldsproblemer ved å etablere et register over all ikke pantsatt gjeld. Et slikt register vil kunne benyttes av alle kredittgivere og medvirke til at det ikke gis lån og kreditter til folk som ikke kan betjene sin gjeld. – Å lage et slikt register er ganske fort gjort, sier Per Waage i Statens innkrevingssentral.

    KILDE: Nettavisen.no